Musikklæreren i kombinert stilling

14.12.2020
Foto og video: Knut Werner Lindeberg Alsén
Foto og video: Knut Werner Lindeberg Alsén

Bakgrunnen for Camilla Aasnes Engås sin masteroppgave er dirkete knyttet til hennes egne erfaringer som musikklærer i kombinerte stillinger i grunnskole og kulturskole. Camilla ønsket å skrive om et tema som engasjerte henne, men som ikke var forsket så mye på tidligere. Masteroppgaven er støttet økonomisk av UngMusikk.   

- Jeg ønsket å skrive om et tema som engasjerte meg og som ville komme alle mine arbeidsplasser til gode, og endte derfor med å skrive om kombinerte stillinger i grunnskole og kulturskole. Jeg fikk en ekstra bekreftelse på at dette er et viktig tema for flere enn meg da jeg fikk tildelt UngMusikk sitt masterstipend, forteller Camilla.

Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén
Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

Camillas yrke er musikklærer. Hun er utdannet faglærer i euphonium med utøvende fordypning. Hun har jobbet i kulturskole, barneskole, ungdomsskole, videregående, DKS, årlige og kortvarige samarbeidsprosjekter i tillegg til skolekorps og annet frivillig kulturliv. Ansettelsesforholdene har vært faste, midlertidige eller prosjektbaserte, kombinerte eller satt sammen selv, i samme lokalmiljø eller i ulike kommuner.

Utnytte kompetansen og engasjementet
I dag har hun tre ulike stillinger som musikkpedagog i samme kommune, og hennes arbeidshverdag er fortsatt fylt med ulike varianter av kulturskole, korps og grunnskole.

- Etter å ha arbeidet i ulike kombinasjoner av stillinger gjennom flere år ser jeg store muligheter som kan utnytte kompetansen og engasjementet som ofte finnes lokalt gjennom for eksempel prosjekter, sambruk av ressurser og samarbeid om stillinger, sier Camilla.

- Men det oppleves ofte som om tilfeldigheter avgjør om mulighetene blir brukt. Dette skapte en interesse for samarbeid mellom grunnskole og kulturskole. Derfor ønsket jeg i oppgaven min å se hvilke føringer finnes, hva gjøres, og hvordan kan man få brukt flere av disse mulighetene, forteller hun.

Siden hun har erfaringer med at det ligger store muligheter i samarbeidet mellom kulturskole og grunnskole, ønsket hun å få mer kunnskap om kombinerte stillinger og hvilke erfaringer andre har gjort seg med dette. Gjennom arbeidet med masteroppgaven «Musikklæreren i kombinert stilling» har hun belyst hvilke erfaringer musikklærere og rektorer har med kombinerte stillinger i grunnskole og kulturskole.

Kulturskolen har gjennomgått store endringer de siste årene som er viktig for innføringen av kombinerte stillinger. Utvidelsen fra musikkskole til kulturskole, og til samarbeid med skoleverket og kulturlivet, har utvidet kulturskolens ansvarsområde og slik kulturskolelærernes yrkesfelt. Kulturskolen har endret seg fra å tilby kun enetimeundervisning i klassisk musikk, til å være et lovpålagt tilbud med flere kunstfag, med ansvar for å være et ressurssenter i lokalmiljøet. Musikkundervisning foregår i grunnskole, kulturskole, videregående skole, men også det frivillige kulturlivet og uformelle kontekster

- Kulturskolelærere vil med andre ord måtte forvente å arbeide i, eller samarbeide med, andre aktører og institusjoner. Kulturskolelærere har gjennom dette fått et utvidet yrkesfelt, forteller hun.  

- Kulturskolelærere vil med andre ord måtte forvente å arbeide i, eller samarbeide med, andre aktører og institusjoner. Kulturskolelærere har gjennom dette fått et utvidet yrkesfelt, forteller hun.  


Mange musikklærere i Norge jobber i stillingskombinasjoner med grunnskole og kulturskole i samme kommune. Dette henger sammen med nasjonale føringer gjennom blant annet lovverk og læreplanverk, men stillingene utformes lokalt og det er svært ulikt både hvordan de er organisert og hvordan de fungerer i praksis.

- Som forskningsfelt er kombinerte stillinger økende, men det finnes fortsatt lite forskning direkte på stillingene, sier hun.

- Jeg har derfor valgt å undersøke lærernes erfaringer med kombinerte stillinger. Siden de kombinerte stillingene ikke kan oppstå uten at rektorene i grunnskole og kulturskole også ønsker det, har jeg valgt å også intervjue rektorene i de samme kommunene. Disse tre kombinerte stillingene vil kun fungere som tre «stikkprøver», men jeg håper disse kan bidra til kunnskap om kombinerte stillinger og hva man bør være oppmerksom hvis man skal ha en videre utvikling av kombinerte stillinger, forteller hun.

Samarbeide lokalt om stillingene
Camilla har forsøkt å finne erfaringene gjennom såkalte semistrukturerte kvalitative intervjuer med 3 lærere med kombinerte stillinger og deres rektorer i grunnskole og kulturskole, totalt 9 intervjuer i 3 kommuner. Intervjuene viste ulike forståelser om musikklæreren i kombinerte stillinger gjennom 3 ulike diskurser om musikklæreren som; kommunens musikklærer, kulturskolens musikklærer eller grunnskolens musikklærer.

- Av funnene mine ser jeg at intervjupersonene hovedsakelig har vært positive til kombinerte stillinger. Men musikklæreren må ha rett profesjonelle identitet og kompetanse for kombinerte stillinger for å kunne jobbe i kombinert stilling.

- For at kombinerte stillinger skal fungere optimalt er det viktig å samarbeide lokalt om stillingene, og at samarbeidspartnerne er klar over at det finnes flere syn på kombinerte stillinger, sier hun.

- Av funnene mine ser jeg at intervjupersonene hovedsakelig har vært positive til kombinerte stillinger. Men musikklæreren må ha rett profesjonelle identitet og kompetanse for kombinerte stillinger for å kunne jobbe i kombinert stilling.

- For at kombinerte stillinger skal fungere optimalt er det viktig å samarbeide lokalt om stillingene, og at samarbeidspartnerne er klar over at det finnes flere syn på kombinerte stillinger, sier hun.

Camilla forteller at hun har funnet lite forskning som omhandler direkte kombinerte stillinger, men at det finnes flere relevante avhandlinger innen temaer som musikklæreres identitet og profesjonsforståelse.

Konkrete forslag
I undersøkelsen kommer Camilla med noen konkrete forslag til hvordan kombinerte stillinger kan fungere bedre enn de gjør i dag.

- For at kombinerte stillinger skal fungere bra er det viktig med et godt samarbeid kommunalt med felles mål. Disse bør helst være nedfelt i plandokumenter på alle nivåer, sier hun og fortsetter: - Slik kan man utvikle og vedlikeholde et skolekonsept som passer lokalt.

- Kompetanse hos læreren i kombinert stilling blir viktig. Dette gjelder på ulike nivåer, både faglig, som gruppeleder og sosialt. God kunnskap om skoleslagene, lokalmiljøet og den enkelte elev er også svært verdifullt.

Camilla mener at profesjonsforståelse er en viktig kompetanse for lærere i kombinerte stillinger, i tillegg til god forståelse av overordnede mål for undervisningen, likheter og om ulikheter i skoleslagene og hvordan man tilpasser seg til dette.

- Kombinerte stillinger passer ikke for alle lærerne. Samlet sett må lærerne i kulturskolen ha en bred kompetanse. En god skole må ha plass til både fagspesialisten og lærere med en bredere kompetanse og musikklæreridentitet, sier hun.

Camilla mener kulturskolen får et mangfoldig kollegium med noen spesialister som også har stillingsprosenter ellers i kommunen.

- Gjennom dette får grunnskolen får tilgang på høy musikkompetanse, og lærere som er engasjerte i faget. Elevene og innbyggerne i kommunen får musikklærere med tilknytning og lokalkompetanse, som kjenner den enkelte elev og lokalmiljøet med de muligheter og utfordringer som finnes lokalt, sier hun.

Mastergraden er støttet av UngMusikk
- Norges musikkhøgskole representerer landets fremste og største FoU-miljø innenfor musikkfaget generelt og musikk- og kunstpedagogikk spesielt. Relatert til UngMusikk sitt formål har vi en intensjon sammen med våre partnere, å ta initiativ til å sette i gang FoU-prosjekter hos NMHs forskere, PhD-stipendiater og masterstudenter,forteller leder Kari Solheim for UngMusikk.

Solheim forteller at gjennom å invitere studenter ved NMH til å søke masterstipend til oppgaver knyttet til emner som er relevante for musikkopplæringen i ulike skoleslag, blir UngMusikk kjent med forskningen på fagområdet.

- Samtidig oppmuntrer vi studentene til å velge denne type emner for sine masteroppgaver. Samarbeid med NMH innenfor forskning og faglig utvikling er svært inspirerende for UngMusikk. Derfor er vi svært glade for å kunne støtte Camilla Aasnes Engås i arbeidet hennes med undersøkelser om musikklæreren i kombinert stilling. Dette er et viktig arbeid for kulturskolene, sier Solheim.


Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén
Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

Fakta

Om Camilla Aasnes Engås
Camilla er utdannet faglærer i messingblåserinstrumentet euphonium ved Høgskolen i Tromsø, der hun i tillegg til bachelor tok et år ensembleledelse med fordypning i direksjon og utøving. I 2003 gikk hun på musikklinja på Lillestrøm Videregående skole. I 2020 avsluttet hun master i musikkpedagogikk ved Norges Musikkhøgskole. Selv gikk hun i Aurskog Skolekorps og har siden spilt mye i korps og ensemble med blant annet elitekorpsene i Molde Brassband og Oslofjord brass.

Camilla har lang arbeidserfaring, også fra utlandet. Høsten 2000 til våren 2001 gjennomførte hun grunnkurs i musikk, dans og drama på Arlington High School i New York i USA, som del av det globale utvekslingsprogrammet «Youth for Understanding», et nettverk som finnes i mer enn 50 land. Høsten 2007 til sommer 2008 arbeidet hun som musikklærer i Sør-Afrika, støttet av Norges Musikkorps Forbunds «Bands Crossing Borders prosjektet» (i dag kalt «Pulse-Stronger Together»).

Fra 2005 fram til i dag har Camilla arbeidserfaring som musikklærer fra norske kulturskoler, videregående, barne- og ungdomsskoler og musikkorps fra Tromsø, Molde, Blaker, Oslo og Aurskog.

I 2012 kom Camilla tilbake til Aurskog og Aurskog-Høland kulturskole som musikklærer. I 2019 var hun konstituert rektor ved skolen. I dag er hun musikklærer ved skolen.

Om masteroppgaven «Musikklæreren i kombinert stilling»
Mange musikklærere i Norge jobber i stillingskombinasjoner med grunnskole og kulturskole i samme kommune. Dette henger sammen med nasjonale føringer gjennom blant annet lovverk og læreplanverk, men stillingene utformes lokalt og det er svært ulikt både hvordan de er organisert og hvordan de fungerer i praksis. Som forskningsfelt er kombinerte stillinger økende, men det finnes fortsatt lite forskning direkte på stillingene. I oppgaven har Camilla Aasnes Engås jobbet med følgende problemstilling: Hvilke erfaringer har musikklærere og rektorer med kombinerte stillinger i grunnskole og kulturskole?


Om UngMusikk
Follomodellen er en arbeidsmetodikk utviklet gjennom et pilotprosjekt i samarbeid mellom Norges musikkhøgskole og syv kulturskoler i Folloregionen. I 2017 gikk pilotprosjektet over i en ny fase, og er nå et tiltak og blir støttet av Akershus fylkeskommune. Samtidig ble samarbeidet utvidet til å bli en aktivitet som omfatter hele Akershus, med et hovedfokus på Follokommunene. Kulturskolen i Ås er sekretariat for ordningen. I 2020 omfatter UngMusikk hele det nye fylket Viken

Formålet med prosjektet er å styrke kunstens og kulturens plass i opplæringen og i lokalsamfunnet, styrke og tydeliggjøre den faglige virksomheten i kulturskolene og utvikle de samarbeidende kulturskolene til foregangsskoler i nasjonal sammenheng.


Under: Se videointervjuet med Camilla, der hun forteller mer utdypende om funnene i masteroppgaven