Masteroppgave i rytmikk
Kan man leke seg god? Dette er et av spørsmålene Cecilie Therese Nereng spør i sin nye masteroppgave til masterstudiet i musikkpedagogikk ved Norges musikkhøgskole. Cecilie har fått UngMusikk sitt masterstipend.
- Rytmikk er en musikkpedagogisk tilnærming som er relativt lite brukt i Norge, og i denne studien observeres og intervjues erfarne musikkpedagoger i Norge og Sverige som bruker rytmikk som en del av sin praksis for å frembringe kunnskap om hvordan dette verktøyet best kan tas i bruk, forteller Cecilie.
Cecilie Therese Nereng er utdannet horn- og musikkpedagog ved Norges musikkhøgskole (NMB). Hun har er videreutdanning i ensembleledelse ved samme studiested, musikkdidaktikk fra Barratt Due Musikkinstitutt og har etterutdanning i rytmikk ved den Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Våren 2020 fullførte hun altså masterstudiet i musikkpedagogikk ved Norges musikkhøgskole.
Dalcroze-metoden
I masteroppgaven retter Cecilie fokus på rytmikk, som et musikkpedagogisk verktøy i samspillopplæring for nybegynnere. I masteroppgaven skriver Cecilie om fordelene ved å bruke rytmikk, som altså en så praktisk og lekende tilnærming til læring, med små barn eller nybegynnere.
Det teoretiske rammeverket (Dalcroze-metoden) for dette prosjektet består av sosiokulturell læringsteori, teorier om gruppepsykologi og teorier som sier noe om fordeler ved gruppeundervisning i musikkundervisning.
Datainnsamlingen i prosjektet er gjennomført ved hjelp av observasjoner og intervjuer av erfarne musikkpedagoger som bruker rytmikk som en del av sin praksis.
- Dette er først og fremst et forskningsprosjekt hvor formålet er å se nærmere på hvordan rytmikk kan brukes som verktøy i samspillopplæring for nybegynnere, forteller Cecilie.
- Men masteroppgaven er også et bidrag til å forsøke å bidra til at musikkpedagoger i Norge blir bedre kjent med rytmikk som musikkpedagogisk verktøy, slik at flere får kjennskap til dette og selve metoden, sier hun.
Cecilie mener at på den måten er det ønskelig at masteroppgaven kan være med på å rette et større fokus på metoden, og ikke minst vise gode eksempler på hvordan den kan brukes som et nyttig verktøy i samspillopplæring for nybegynnere.
Kan man leke seg god?
I masteroppgaven «Kan man leke seg god? - En studie av hvordan rytmikk (Jaques- Dalcroze-konseptet) kan brukes som verktøy i samspillopplæring for nybegynnere» retter Nereng fokus på rytmikk (Jaques-Dalcroze-konseptet) som musikkpedagogisk verktøy i samspillopplæring for nybegynnere.
Oppgaven er først og fremst et forskningsprosjekt hvor formålet er å se nærmere på hvordan rytmikk kan brukes som verktøy i samspillopplæring for nybegynnere, men masteroppgaven er også et bidrag til å forsøke å bidra til at musikkpedagoger i Norge blir bedre kjent med rytmikk som musikkpedagogisk verktøy, og at flere får kjennskap til dette og selve metoden.
- Med utgangspunkt i resultatene datamaterialet til oppgaven konkluderer jeg med at rytmikk absolutt kan være som et godt og allsidig verktøy i samspillopplæring for nybegynnere med tanke på musikalsk utvikling. Samt at det også kommer frem andre styrker ved metoden som kan være til hjelp for barns utvikling på andre områder enn musikk, sier Cecilie.
Om vi kan leke oss gode? Ja!
Mastergraden er støttet av UngMusikk
- Norges musikkhøgskole representerer landets fremste og største FoU-miljø innenfor musikkfaget generelt og musikk- og kunstpedagogikk spesielt. Relatert til UngMusikk sitt formål har vi en intensjon sammen med våre partnere, å ta initiativ til å sette i gang FoU-prosjekter hos NMHs forskere, PhD-stipendiater og masterstudenter, forteller leder Kari Solheim for UngMusikk.
Solheim forteller at gjennom å invitere studenter ved NMH til å søke masterstipend til oppgaver knyttet til emner som er relevante for musikkopplæringen i ulike skoleslag, blir UngMusikk kjent med forskningen på fagområdet.
- Samtidig oppmuntrer vi studentene til å velge denne type emner for sine masteroppgaver. Samarbeid med NMH innenfor forskning og faglig utvikling er svært inspirerende for UngMusikk. Derfor er vi svært glade for å kunne støtteCecilie Therese Nereng i arbeidet hennes med rytmikk, sier Solheim.
Om Cecilie Therese Nereng
Cecilie Therese Nereng er utdannet horn- og musikkpedagog ved Norges musikkhøgskole. Hun har også videreutdanning i Ensembleledelse ved samme studiested, videreutdanning i Musikkdidaktikk fra Barratt Due Musikkinstitutt og videreutdanning i Rytmikk och instrument (Jaques-Dalcroze-konseptet) fra Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Våren 2020 fullførte hun også Masterstudiet i musikkpedagogikk ved Norges musikkhøgskole.
Cecilie jobber til daglig som hornpedagog, musikkpedagog og dirigent ved Asker kulturskole og Drammen kulturskole, og som hornpedagog ved musikklinjene på St. Hallvard videregående skole og Rud videregående skole. Siden høsten 2018 har hun også vært ansatt som universitetslektor i instrumentaldidaktikk ved Norges musikkhøgskole.
Cecilie har et stort hjerte for kammermusikk og er fast hornist i Soli Trio og i Kvintessens Blåsekvintett, som hun også arrangerer mye musikk for, i tillegg til å ta på seg frilansoppdrag utenfor disse ensemblene.
Ved siden av å jobbe som utøver og pedagog jobber Cecilie også frilans som prosjektleder og produksjonsmedarbeider, og har blant annet jobbet for Dronning Sonjas Internasjonale Musikkonkurranse, Oslo Grieg-festival og Operaen i Kristiansund. Cecilie jobber kontinuerlig med å lage undervisningsmateriell og hornensemble-arrangementer for hornister i alle aldre, samt med å lage undervisningsmateriell og utvide noterepertoaret for nybegynnere i samspillgrupper. Cecilie er også redaktør og fagansvarlig for horn på P12, som er Norges første digitale kunnskapsbase for instrumental og vokalundervisning.
Om Dalcroze-metoden
Sveitsiske pianist, dirigent og komponist Emile Jaques-Dalcroze (1865-1950) blir sett på som rytmikkens grunnlegger. Jaques-Dalcroze var banebrytende innen musikkopplæring og sterkt inspirert av pionerne innen moderne dans. I 1892 begynte Jaques-Dalcroze med små forskningsforsøk i egne klasser, for å forsøke å finne løsning på det som han anså som et stort problem, nemlig at det blant studentene manglet en viss grunnkunnskap og forståelse for det å lytte.
På samme måte som dansen i denne perioden utviklet seg som en reaksjon på den tradisjonelle, klassiske balletten, utviklet Jaques-Dalcroze en ny musikkpedagogikk som en reaksjon på musikkstudentenes musikkframførelse. Han reagerte på at mange av elevene ved konservatoriet «musiserte stivt, uten liv, innlevelse og bevegelse». Jaques-Dalcroze syntes elevene manglet en dypere forståelse av det rytmiske ved musikken. Han mente at "the missing link" var kroppen. Kombinasjonen med egne observasjoner og studier av algerisk folkemusikk og dans, revolusjonerte han undervisningen ved å innføre kroppsbevegelse.
I 1892 begynte Jaques-Dalcroze med små forskningsforsøk i egne klasser, for å forsøke å finne løsning på det som han anså som et stort problem, nemlig at det blant studentene manglet en viss grunnkunnskap og forståelse for det å lytte.
Se Cecilie Therese Nereng i videosamtale om masteroppgaven sin i musikkpedagogikk
Om UngMusikk sitt masterstipend
UngMusikk utlyser masterstipend pålydende 20.000 kroner til studenter ved Norges Musikkhøgskole. Norges musikkhøgskole representerer landets fremste og største FoU-miljø innenfor musikkfaget generelt og musikk- og kunstpedagogikk spesielt. Relatert til UngMusikk sitt formål støtter UngMusikk FoU-prosjekter hos NMHs forskere, PhD-stipendiater og masterstudenter.
Gjennom masterstipend blir UngMusikk kjent med forskning og utvikling på fagområdet.
Ønsker du mer opplysninger om ordningen, ta kontakt med Kari Solheim Kari.Solheim@as.kommune.no